• English
  • Русский
  • Lietuviškai
  • en
  • ru
  • lt
  • TransportBlogg

    OM REGELEN SOM IKKE PASSER INN I DET NORSKE ARBEIDSLIV. DEN SÅKALTE «TILGJENGELIGHETSTID».
    23/09/2021

    Jeg har tidligere skrevet om at godssjåfører kun har krav på lønn for aktiviteter som i arbeidstidsdirektivets forstand regnes som «arbeidstid». Hvilepauser (herunder lovpålagte pauser) og tilgjengelighetsperioder faller ikke inn under begrepet «arbeidstid». Lønnsplikt blir derfor – paradoksalt nok – ikke utløst.

    I praksis kan det medgå mye tilgjengelighetstid, f.eks. i tilfelle dårlig logistikk som den enkelte sjåføren har liten eller ingen innvirkning på. Regelen om «tilgjengelighetstid» innebærer at sjåføren plikter å vente gratis, med mindre arbeidsgiver på avtalemessig grunnlag har påtatt seg å betale lønn for disse periodene.

    La oss se nærmere på regelens innhold:

    Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport §5 punkt 2 definerer begrepet «perioder arbeidstakeren er tilgjengelig» slik: 

    2. 

    a. Andre perioder enn pauser og hviletid der det ikke kreves at arbeidstakeren oppholder seg på arbeidsplassen sin, men kan anmodes om å påta seg kjøring, fortsette med kjøring eller påta seg annet arbeid. Dette gjelder bl.a. reisetid med ferje eller tog når kjøretøyet er om bord i ferja eller toget, ventetid ved grenser og ventetid som følge av trafikkforbud. Disse periodene skal være kjent for arbeidstakeren på forhånd, og arbeidstakeren skal være kjent med hvor lenge de kan forventes å vare.

    b. Tid som går med til opphold ved siden av føreren eller i køye mens kjøretøyet er i bevegelse når det er flere arbeidstakere i samme kjøretøy.

    Ordlyden i forskriftens §5 punkt 2 bokstav a) tilsier at det ikke kan kreves at sjåfører oppholder seg i kjøretøyet, men at de fritt kan velge å avholde sine tilgjengelighetsperioder i kjøretøyet. Det er også naturlig at de gjør det, fordi at sjåførene på kort varsel kan anmodes om å påta seg kjøring evt påta seg annet arbeid.

    Tilsvarende regel finnes i direktiv 2002/15/EF (arbeidstidsdirektivet) art. 3 bokstav b).

    Forutsetningen for at denne delen av arbeidsdagen skal anses som «perioder arbeidstakeren er tilgjengelig» er iht Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport §5 punkt 2 bokstav a) at «[d]isse periodene skal være kjent for arbeidstakeren på forhånd, og arbeidstakeren skal være kjent med hvor lenge de kan forventes å vare.»

    Direktiv 2002/15/EF art. 3 bokstav b) fastslår at det er tilstrekkelig at sjåførene får kunnskap om disse periodene «anten før avreise eller rett før den aktuelle perioden faktisk tek til»:

    «Desse periodane skal vere kjende for den mobile arbeidstakaren på førehand, og det skal òg vere kjent for han eller henne kor lenge dei kan ventast å vare, dvs. anten før avreise eller rett før den aktuelle perioden faktisk tek til, eller på dei allmenne vilkåra som er fastsette etter forhandlingar mellom partane i arbeidslivet og/eller på dei vilkåra som er fastsette i lovgjevinga i medlemsstatane.» 

    Det er dermed en forholdsvis lav terskel for å komme inn under definisjonen av «tilgjengelighetstid».

    «Tilgjengelighetstid» er ikke arbeidstid, jf Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport §5 punkt 1 in fine. Lønnsplikt foreligger derfor ikke.

    Denne EU-/EØS-rettslige regelen gjelder som norsk lov. Uvirkelig, men sant. Og så lenge det ikke er innført norske særregler som bedrer godssjåførers rettsstilling i Norge, må de fortsette å arbeide under de felleseuropeiske arbeidsvilkårene, herunder stå til arbeidsgivers disposisjon GRATIS.

    Jeg tør på denne bakgrunn å stille et retorisk spørsmål om hvem som i realiteten driver den mye omtalte sosiale dumping overfor godssjåfører i Norge?

    Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

    Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.

    Jeg har merket meg at FriFagbevegelse ved Stein Inge Stølen nylig har tatt opp et interessant tema om det EU-/EØS-rettslige «etableringskravet». Og i tråd med vanlig praksis har man igjen gått i strupen på østeuropeiske transportselskap og kritisert disse i skarpe ordelag:

    «Østeuropeere driver transportbedrifter i Norge gjennom falske adresser (…) Statens vegvesen utsteder transportløyver uten å kontrollere at bedriftene faktisk drives fra adressene som oppgis. Slik kan utenlandske aktører risikofritt etablere falske selskaper for illegal drift. Kundene lures til å tro at de kjøper transport fra seriøse foretak.» (https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-basen-til-en-norsk-transportbedrift-med-20-ansatte-6.158.818350.b474f8f465) (min utheving)

    For ordens skyld presiseres det at jeg ikke har valgt en eller annen side, men støtter som de fleste objektiv sannhet og godt begrunnet kritikk. Destruktive angrep i det offentlige rom uten at man begrunner sitt ståsted faktisk og rettslig er derimot -etter min oppfatning- useriøst.

    FriFagbevegelse ved Stølen sine påstander impliserer at enkelte østeuropeiske selskap driver «illegalt» fordi at det såkalte etableringskravet ikke er oppfylt, men sier ikke noe om det nærmere innholdet i dette kravet.

    Min grundige analyse av gjeldende regelverk på området har vist at «etableringsvilkåret» er oppfylt, forutsatt at utenlandske transportselskap har et norsk organisasjonsnummer, løyve utstedt av norske myndigheter, kontor og driftssentral i Norge samt norskregistrerte kjøretøy.

    FriFagbevegelse ved Stølen sier ikke noe om hvorvidt «etableringskravet» har vært oppfylt hva gjelder hvert enkelt foretak som blir omtalt i artikkelen. Samtlige foretak skjæres isteden over en kam og stemples som «falske» og «illegale».

    Det er transportleder som etter forordning nr. 1071/2009 har ansvaret for transportvirksomheten i foretaket, herunder at «etableringskravet» er oppfylt. FriFagbevegelse ved Stølen retter derimot søkelyset mot regnskapsbedrifter som fullt lovlig etablerer og selger ferdigetablerte selskap. Transportlederes rolle nevnes ikke med ett ord. Det er uansett foretak som driver transportvirksomhet som  er underlagt krav etter forordning 1071/2009. Norske regnskapsbedrifter omfattes ikke av forordningens virkeområde. Hvorfor nevner man ikke dette?

    Og viktigst av alt: Dersom Statens vegvesen mener at «etableringskravet» ikke er oppfylt, har transportforetak etter forordning nr. 1071/2009 krav på å få en rimelig frist til å rette opp forholdet. Sanksjoner er ikke aktuelle før man har fått anledning til å rette feil og mangler. I rettingsperioden har «falske» og «illegale» transportforetak rett til å fortsette transportvirksomheten på vanlig måte. Lovlig.

    FriFagbevegelse ved Stølen opplyser ikke om hvorvidt Statens vegvesen på noe tidspunkt har reagert overfor selskapene som blir omtalt. For det tilfelle at tilsynsmyndigheten aldri har fremmet noen begrunnede innsigelser mot de aktuelle transportselskapene hva gjelder «etableringskravet», er det ingen grunn til å drive med stempling og stigmatisering i det offentlige rom i ettertid. Hjemmel for kontroll av hvorvidt «etableringskravet» er oppfylt, er for ordens skyld forordning 1071/2009 art. 12 nr. 1 som i sin helhet er gjennomført i norsk rett ved yrkestransportforskriften:

    «Competent authorities shall monitor whether undertakings which they have authorised to engage in the occupation of road transport operator continue to fulfil the requirements laid down in Article 3. (…)»

    Det er lov å stille spørsmålstegn ved det som legges ut i mediene. Noen ganger er det et must.

    Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

    Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.

    Det skrives mye i fagmedia om dagen om useriøse transportselskap fra Øst-Europa som driver sosial dumping i Norge og ødelegger for det norske transportmarkedet. Samtidig nevnes det at en stor del av sjåførene ikke bruker fartsskriver riktig, at arbeidstimer skjules som «pause» og at det derfor skjer underrapportering av arbeidstid i transportnæringen (f.eks. https://frifagbevegelse.no/nyheter/arbeidstimer-skjules-som-pause-6.158.801543.203a9f0acc).

    Jeg må innrømme at jeg savner en mer balansert fremstilling av reelle forhold, og viktigst av alt – drøftelse av godssjåførers rolle -og ansvar- i kampen mot gode arbeidsvilkår og rettferdig konkurranse.

    Det er lov å være uenig med meg, men regelverket er klinkende klart: Yrkessjåfører er med på å skape et godt arbeidsmiljø og rettferdige konkurransevilkår, og motsatt.

    Godssjåfører er yrkessjåfører og har i kraft av sin yrkeskompetanse et selvstendig ansvar for korrekt bruk av fartsskriveren/ korrekt registrering av opplysninger/ arbeidstid, både av hensyn til en effektiv håndheving av regelverket og ikke minst av hensyn til trafikksikkerhet. 

    Transportselskap kan ikke velge andre former for registrering av sjåførenes aktiviteter og arbeidstid, som et alternativ til registering av opplysninger i fartsskriveren. Annen dokumentasjon som substitutt for fartsskriverdata må bare brukes i unntakstilfeller og kun der det foreligger objektive hindringer for registrering av opplysninger i fartsskriveren, f. eks. tekniske årsaker.

    Yrkessjåfører har et selvstendig ansvar for korrekt registrering av alle aktiviteter/ korrekt registrering av arbeidstid i fartsskriveren, både i forhold til arbeidsgiver og myndighetene.

    Yrkessjåfører må ikke la seg påvirkes av uvedkommende hensyn eller press utenfra. Feilbruk av fartsskriver er straffebelagt.

    Regelverket er felles i hele EØS.

    Regler om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører er samlet i yrkessjåførforskriften som gjennomfører EU-direktivet 2003/59/EF. Regelverket er i korte trekk følgende:

    Yrkessjåførkompetanse oppnås ved å gjennomføre grunnutdanning og bestå prøve. Kompetansen fornyes ved å gjennomføre etterutdanning. Fullstendig grunnutdanning utgjør 280 timer.

    For å opprettholde yrkessjåførkompetanse skal det gjennomføres etterutdanning innen hvert femte år etter at bevis for yrkessjåførkompetanse ble utstedt første gang eller fornyet. Etterutdanning utgjør 35 timer.

    Grunnutdanningen består av fem moduler.

    Etter gjennomført modul 1 skal eleven kunne gjøre rede for reglene om arbeidstid og kjøre- og hviletid, vise og forklare bruken av analoge og digitale fartsskrivere.

    Etter gjennomført modul 2 skal eleven kjenne til og kunne finne fram i aktuelle lover, forskrifter og andre regelverk, og kjenne til at det kan være alvorlige konsekvenser ved lovbrudd.

    De viktigste reglene som yrkessjåfører forutsettes å kunne, er samlet i arbeidstidsdirektivet, fartsskriverforordning og forordning om kjøre- og hviletid. Overtredelse av regelverket er straffebelagt. I praksis risikerer man forholdsvis høye bøter for enkeltstående overtredelser. I grovere tilfelle risikerer man fengselsstraff og inndragning av sjåførkortet.

    Summa summarum: Yrkessjåfører spiller en viktig en rolle for trafikksikkerheten og er et viktig ledd i å skape gode arbeidsvilkår og rettferdig konkurranse. Yrkessjåfører er ikke minst en viktig brikke i bekjempelsen av sosial dumping. I kampen for et anstendig og seriøst arbeidsliv bør søkelyset derfor settes ikke bare på utenlandske transportselskap, men også utenlandske menn (og kvinner) som sitter bak rattet og kjører på norske veier.

    Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

    Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.

    Overenskomst av 2020 For Godstransport mellom Norges Lastebileier-Forbund («NLF») og NLF’s Overenskomstbundne Medlemsbedrifter på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge/ Norsk Transportarbeiderforbund på den annen side («tariffavtalen») har lønnsbestemmelser for langtransport, dvs. for «all kjøring med planlagt overnatting og hvor den daglige arbeidstid ikke alltid kan begynne og slutte ved stasjoneringsstedet.» Tariffavtalen har videre egne lønnsbestemmelser for nærtransport, dvs. «all kjøring som begynner ved og er planlagt avsluttet ved stasjoneringsstedet og som er uten overnatting».

    Vilkåret for at godsjåfører skal ha rettigheter etter tariffavtalen er at arbeidsgiver/ transportforetaket er bundet av tariffavtalen. Dersom arbeidsgiver/ transportforetaket ikke er bundet av tariffavtalen, gjelder Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei («forskriften»).

    Tariffavtalen har et helt annet lønnssystem i forhold til forskriften, der det kun fastsettes en minstesats for «arbeidstid» i direktivet 2002/15/EF sin forstand, dvs. utelukkende for «kjøring» og «annet arbeid». Lønnsplikt for «hvileperioder» og «tilgjengelighetstid» foreligger etter forskriften ikke.

    Sjåfører som kjører langtransport har etter tariffavtalen krav på lønn for samtlige timer de står til disposisjon for arbeidsgiver, men timesatsen er betydelig lavere. Her opererer man med én sats for såkalt produktiv tid (som er lavere enn minstesatsen etter forskriften) og en enda lavere sats for såkalt passiv tid.

    Tariffavtalen gir langdistanse sjåfører tilsynelatende vesentlig bedre lønnsvilkår, men de kommer neppe særlig bedre ut mht. timelønn enn det minstelønnssatsen i forskriften legger opp til. Godssjåfører får fremdeles ikke krav på verdig lønn for all tid de står til disposisjon for arbeidsgiver (m.a.o. all tid som tilbringes på sjåførenes hovedarbeidsplass – i førerhuset)Sluttsummen på utregningen av lønn blir omtrent den samme, uansett om utregning foretas etter forskriften eller tariffavtalen. Når alt kommer til alt venter sjåfører i realiteten gratis også etter tariffavtalen, eller rettere sagt – nesten gratis.

    Lønnsbestemmelser for langtransport, jf tariffavtalen Del 3 – §8, i korte trekk:

    Langtransportdelen er en mistelønnsavtale. §8.1 fastslår at «[s]jåførene lønnes med sats for produktiv tid fra arbeidsdagens start og til arbeidsdagens avslutning, inklusiv tilgjengelighetstid og pauser. I tiden mellom arbeidsdagens slutt og oppstart av neste arbeidsdag lønnes sjåføren med sats for passiv tid.»

    Både «kjøring», «annet arbeid», «hvileperioder» og «tilgjengelighetstid» er å anse som produktiv tid. For en sjåfør som er på tur vil den produktive tiden derfor være tiden fra han starter kjøringen til han parkerer bilen og avslutter arbeidsdagen.

    Av tariffavtalens §8.2. og §8.3. fremgår flg.:

    Produktiv tid lønnes med kr 115,41 per time (sammenlign med minstesatsen på kr 185,50, jf forskriften).

    Passiv tid lønnes med 43 % av satsen for produktiv tid, dvs. kr 49,6 per time (sammenlign med minstesatsen på kr 0, jf forskriften).

    (Til sammenligning skal renholdere ha en lønn på minst kr 196,04 timen, faglærte byggearbeide – minst kr 220 timen, ansatte i overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter – minst kr 175,47 timen.)

    Langtransportsjåføren har videre krav på ubekvemstillegg som skal betales kun for arbeidede timer, jf tariffavtalen 8.5 jf §3.5. Disse tilleggene vil normalt være på hhv. 25 og 40 %, alt etter når det arbeides, og skal legges på satsen for produktiv tid.

    Langtransportsjåføren har videre krav på fagbrevtillegg på kr 9 per time som (i likhet med ubekvemstillegg) skal betales kun for arbeidede timer, jf tariffavtalen §8.4.

    Langtransportsjåføren har videre krav på overtidsgodtgjørelse, jf tariffavtalen §8.6.: «For overtid betales fra første time, et tillegg på 100 % av produktiv sats og 50 % av sats for passiv tid. Dette utbetales i tillegg til ordinær lønn for produktiv sats.»

    Lønnsbestemmelser for nærtransport, jf tariffavtalen Del 3 – §7, i korte trekk:

    Nærtransportdelen er også en mistelønnsavtale og har et rendyrket minstelønnssystem for nærtransporten, med tre ulike ansiennitetstrinn, jf §7.1:

    Minstelønnssystemet for nærtransport sjåfører fastsetter dermed et gulv som ingen kan lønnes under. Lønnssatsen gjelder imidlertid 163 «timer» per måned og 37,5 «timer» per uke. Hvordan begrepet «time» skal tolkes for nærtransport sjåførene sin del, er ikke presisert nærmere i tariffavtalen. Ordlyden i §7 sier nemlig ikke noe om hvorvidt «hvileperioder» og «tilgjengelighetstid» er å anse som «arbeidstid» og hvorvidt lønnssystemet utgjør et avvik fra arbeidstidsbregerepet slik det skal tolkes etter direktiv 2002/15/EF («direktiv»). Det bør nevnes at §2 i tariffavtalen har bestemmelser om arbeidstid, men sier ikke noe om hvordan begrepet «arbeidstid» er å forstå etter tariffavtalen.

    Forholdet til direktivet er ikke omtalt i tariffavtalen i det hele tatt. Tariffavtalen gjelder derfor ved siden av direktivet. Når tariffavtalen ikke har bedre bestemmelser om forståelsen av begrepet «arbeidstid», skal direktivets regler legges til grunn. «Hvileperioder» og «tilgjengelighetstid» er ikke å anse som «arbeidstid» etter direktivet.

    Ordlyden i tariffavtalen §7 om at lønnsbestemmelsene for nærtransport «gjelder all kjøring som begynner ved og er planlagt avsluttet ved stasjoneringsstedet og som er uten overnatting» gjør ikke reglen klarere.

    Hvordan er lønnssystemet for nærtransport sjåfører å forstå da? Gjelder den faste månedslønna kun «kjøring» og «annet arbeid» (jf arbeidstidsbegrepet i direktivet) eller kun «kjøring» (jf ordyden i tariffavtalen)? Hva om sjåføren grunnet dårlig logistikk blir tvunget til å avholde betydelige tilgjengelighets- og hvileperioder, slik at han ikke oppnår 163 «timers» arbeidstid? Skal han i et slikt tilfelle ha tilsvarende mindre i månedslønn? Tariffavtalen er taus om dette. Det skapes dermed gråsoner og økt mulighet for misbruk.

    Det skal sies at nærtransport sjåføren også har krav på fagbrevtillegg på kr 9 per time, jf tariffavtalen §7.2.

    Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

    Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.

    Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei § 5 om Utgifter til diett fastlår flg.:

    «Ved transportoppdrag med planlagt overnatting, skal diett utbetales i henhold til det norske myndigheter til enhver tid godkjenner som skattefri diett. Det utbetales 1/3 diettsats per påbegynt 8. time.»

    Etter forskriftens ordlyd er det kun «planlagt overnatting» som gir krav på diettgodtgjørelse. Vilkåret om «planlagt overnatting» er ikke nærmere presisert i forskriften. Tariffnemndas vedtak av 11.05.15 om fastsettelse av forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei (protokoll 4/2015) gir derimot veiledning.

    Av nevnte vedtak fremgår under punkt 7 Tariffnemndas vurderinger og konklusjon at «diettsatsen skaldekke sjåførenes merkostnader ved å oppholde seg utenfor hjemmet.»

    Av samme vedtak fremgår flg. under punkt 8.2. Merknader til de enkelte bestemmelsene: «Til §5 Diett (…) Overnatting regnes som planlagt dersom det er nødvendig å overnatte utenfor hjemmet som følge av instruks eller for å overholde kravene i forskrift 2. juli 2007 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS.»

    Godssjåfører har følgelig krav på diett i alle tilfeller der man har oppholdt seg/ overnattet utenfor hjemmet, etter instruks fra arbeidsgiver eller for å overholde reglene om kjøre- og hviletid.

    Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

    Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.

    Sjåførenes hovedarbeidsplass er førerhuset og det er der de utfører jobben sin som er å kjøre lastebilen. Det er ikke tillatt å føre kjøretøy uten at eget sjåførkort er satt inn i digital fartsskriver.

    Alle aktiviteterregistreres evt. etterregistreres i fartsskriveren, herunder aktiviteter som utføres utenfor førerhuset. Det finnes kun fire alternativer for registrering av sjåførenes aktiviteter i fartsskriveren:

    Alle aktiviteter som registreres i fartsskriveren, vises med nøyaktige tidspunkt. Opplysningene registreres i form av såkalte fartsskriverdata.

    Godssjåfører er yrkessjåfører og har i kraft av sin yrkeskompetanse et selvstendig ansvar for korrekt registrering av opplysninger, av hensyn til en effektiv håndheving av regelverket, men først og fremst av hensyn til trafikksikkerhet. 

    Transportselskap kan ikke velge andre former for registrering av sjåførenes aktiviteter og arbeidstid, som et alternativ til registering av opplysninger i fartsskriveren. Det er selvsagt anledning til å føre timelister i tillegg, slik det er vanlig praksis i mange andre bransjer. Samtidig bør man ha i bakhodet at evt. manuell timeføring skal avspeile data som er registrert i fartsskrivere. I motsatt tilfelle vil det foreligge to motstridende dokumentsett.

    Annen dokumentasjon som substitutt for fartsskriverdata må bare brukes i unntakstilfeller og kun der det foreligger objektive hindringer for registrering av opplysninger i fartsskriveren, f. eks. tekniske årsaker. Fartsskriverdata er derfor den mest presise og den mest pålitelige kilden til sjåførenes arbeidstid. Fartsskriverdata har etter EU-/EØS-rett uansett alltid forrang foran annen dokumentasjon.

    I transportsektoren fyller fartsskriverdata kravet til registrering av arbeidstiden. Dette fremgår av forordning om fartsskriver (forordning 165/2014), forarbeidene til forordningen mv. Når hele regelverket som regulerer godssjåførenes arbeidstid er innlemmet i norsk rett, er den ingen grunn til å tolke det annerledes i Norge.

    Ettersom fartsskriverdata fyller kravet til registrering av arbeidstiden og uansett har forrang foran annen dokumentasjon, fremstår manuelle timelister derfor som overflødig dokumentasjon. Norske myndigheter stiller heller ikke krav om manuell registrering av arbeidstiden og arbeidsgiver står fritt til å velge andre registreringssystemer. Dette fremgår også på Arbeidstilsynets hjemmesider: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidstid/registrering-av-arbeidstid/

    Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

    Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.

    Godssjåfører har lovfestet krav på minstelønn.

    Kravet på minstelønn relaterer seg imidlertid utelukkende til aktiviteter som regnes som «arbeidstid». Lønnsplikt foreligger nærmere bestemt kun for «arbeidstid» i direktivet 2002/15/EF sin forstand, dvs. for aktiviteter som er registrert i fartsskriveren under tegnene «hjul» og «hamre». Lønnsplikt for hvilepauser (registrert i fartsskriveren under tegnet «seng» evt. «stol») og de tilgjengelighetstid (registrert i fartsskriveren under tegnet «firkant med strek over») foreligger ikke. Arbeidsgiver kan velge å betale alle timene sjåføren har vært på sin arbeidsplass, men plikter ikke.

    Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei §3 fastslår at «[arbeidstaker] (…) skal minst ha en lønn per time på kroner 185,50. Satsen gjelder fra og med 01.07.21 og er gjenstand for periodevis regulering.

    Tillegg for kveld, natt og helg? Ikke lovregulert.

    Verken arbeidsmiljøloven eller Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei §3 fastsetter tillegg for kveld, natt og helg. Tillegg for kveld, natt og helg er derfor ikke noe man har krav på etter lov eller forskrift. Dette må evt. fremgå av arbeidsavtalen.

    Det er grunn til å nevne at Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport §17 har bestemmelse om godtgjørelse for nattarbeid som sier flg.: «Godtgjørelse for nattarbeid må ikke være av en slik art at trafikksikkerheten settes i fare.» Bestemmelsen er imidlertid så vidt uklar at den ikke kan anses å gi ubetinget rett til betaling utover minste timelønn og evt. overtidstillegg.

    Godssjåfører har derimot en ubetinget rett til overtidstillegg.

    Alminnelig arbeidstid må etter Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport §8 ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenliknbart turnusarbeid mv. er ukentlig grense noe lavere: 38 timer i løpet av sju dager. Dersom arbeidstaker arbeider utover disse grensene for den alminnelige arbeidstid, skal det overskytende regnes som overtidsarbeid.

    Det er grunn til å minne her om at direktiv 2002/15/EF opererer med et autonomt begrep «arbeidstid» og at arbeidsmiljølovens definisjon av «arbeidstid» ikke får anvendelse, jf arbeidsmiljøloven §10-1. I beregning av alminnelig arbeidstid og evt. overtid skal det derfor kun medtas perioder som regnes som «arbeidstid» i direktivets forstand. Hvilepauser (registrert i fartsskriveren under tegnet «seng» evt. «stol») og tilgjengelighetstid (registrert i fartsskriveren under tegnet «firkant med strek over») skal følgelig ikke tas med i beregningen.

    Overtidstillegget skal være på minst 40%, jf arbeidsmiljøloven §10-6 (11).

    Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

    Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.

    Godssjåfører har kun krav på lønn for «arbeidstid». Lønnsplikt foreligger nærmere bestemt kun for «arbeidstid» i direktivet 2002/15/EF sin forstand. Arbeidsmiljølovens definisjon av «arbeidstid» gjelder ikke, jf §10-1.

    Norge har innført minstelønn for godssjåfører, men har ingen egne regler om godssjåførenes arbeidstid.

    Regler om godsjåførenes arbeidstid er samlet i Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport. Forskriften gjennomfører EU-direktiv 2002/15/EF. Forskriften er ikke en ren oversettelse av direktivet, men innholdsmessig er reglene helt like.

    Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport §5 punkt 1 in fine fastslår at arbeidstid ikke skal «omfatte hvilepausene som er nevnt i §15 og de periodene arbeidstakeren er tilgjengelig som nevnt i nummer 2». Samme regel finner vi i direktiv 2002/15/EF art. 3 bokstav a) in fine.

    Godssjåførenes arbeidstid skal med andre ord ikke omfatte hvilepausene (registrert i fartsskriveren under tegnet «seng» evt. «stol») og de periodene arbeidstakeren er tilgjengelig (registrert i fartsskriveren under tegnet «firkant med strek over»). Lønnsplikt for disse periodene foreligger ikke.

    Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

    Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.

    Perioden fra sjåføren setter inn sitt kort i fartsskriveren og til det tas ut ifm. avslutning av et arbeidsskift er, ifølge EU-domstolen, ikke lik «arbeidstid». Gegrepet «arbeidsskift»/ eng. «the daily working period» favner videre enn begrepet «arbeidstid»/ eng. «period of work».

    Godssjåfører har kun krav på lønn for «arbeidstid» (og ikke hele «arbeidsskift»). Dette fordi at et arbeidsskift i praksis omfatter kortere eller lengre perioder som etter det felleseuropeiske regelverket ikke regnes som «arbeidstid». Med dette menes aktiviteter som er registrert i fartsskriveren som «seng» evt. «stol» og «firkant med strek over».

    Transportselskap kan velge å betale for hele arbeidsskift, men plikter ikke. Lønnsplikt foreligger kun for «arbeidstid» i direktivet 2002/15/EF sin forstand. Arbeidsmiljølovens definisjon av «arbeidstid» gjelder ikke, jf §10-1.  Norge har innført minstelønn for godssjåfører, men har ingen egne regler om godssjåførenes arbeidstid.

    Så lenge det ikke er innført norske særregler som bedrer godssjåførers rettsstilling i Norge, må de fortsette å arbeide under de felleseuropeiske arbeidsvilkårene, herunder stå til arbeidsgivers disposisjon uten å kunne kreve lønn for forholdsvis lange perioder. Samtidig beholder transportselskap lovlig adgang til å spare penger, på godssjåførenes bekostning.

    Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

    Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.

    Norsk transport er regulert gjennom omfattende EU-regelverk som gjelder i hele EØS-området. Det felleseuropeiske transportregelverket gir deriblant regler for beregning og kontroll av godsjåførenes arbeidstid samt opererer med et autonomt begrep «arbeidstid».

    De europeiske reglene om sjåførenes arbeidstid utgjør et markant avvik fra arbeidsmiljølovens definisjon av «arbeidstid» (som innebærer at all tid hvor arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, skal regnes som arbeidstid), jf arbeidsmiljøloven §10-1 (1).

    Etter de europeiske reglene kan den enkelte sjåføren stå til disposisjon for arbeidsgiver, i kortere eller lengre perioder, uten at disse nødvendigvis skal anses som «arbeidstid» og uten at sjåføren kan gjøre lønnskrav gjeldende for hele tiden han har vært på jobb. Arbeidsgiver plikter å betale kun for aktivitetene som er registrert i fartsskriveren under tegnene «hjul» og «hamre». Arbeidsgiver plikter derimot ikke å betale for aktiviteter som er registrert i fartsskriveren som «seng» evt. «stol» og «firkant med strek over».

    Arbeidsgiver kan velge å betale for alle timene sjåføren har vært på sin arbeidsplass, men plikter ikke.

    Norge har ingen egne regler om godssjåførenes arbeidstid. Norge har kun innført minstelønn for godssjåfører. Lønn kan derimot gjøres gjeldende kun for registrerte aktiviteter som faller inn under definisjonen «arbeidstid»: «hjul» og «hamre».

    Det foreligger dermed vesentlige hull i regelverket som aksepteres av både EUs lovgivende organ og norske myndigheter. Så lenge disse ikke er tettet, må norske godssjåfører fortsette å arbeide under de felleseuropeiske arbeidsvilkårene, herunder stå til arbeidsgivers disposisjon uten å kunne kreve lønn for forholdsvis lange perioder. Samtidig beholder transportselskap lovlig adgang til å spare penger, på godssjåførenes bekostning.

    Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

    Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.

    < alle nyheter