Bestill advokatkonsultasjon
Skip to content

HAR GODSSJÅFØRER VERDIGE LØNNSVILKÅR ETTER TARIFFAVTALEN? NEPPE.

Overenskomst av 2020 For Godstransport mellom Norges Lastebileier-Forbund («NLF») og NLF’s Overenskomstbundne Medlemsbedrifter på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge/ Norsk Transportarbeiderforbund på den annen side («tariffavtalen») har lønnsbestemmelser for langtransport, dvs. for «all kjøring med planlagt overnatting og hvor den daglige arbeidstid ikke alltid kan begynne og slutte ved stasjoneringsstedet.» Tariffavtalen har videre egne lønnsbestemmelser for nærtransport, dvs. «all kjøring som begynner ved og er planlagt avsluttet ved stasjoneringsstedet og som er uten overnatting».

Vilkåret for at godsjåfører skal ha rettigheter etter tariffavtalen er at arbeidsgiver/ transportforetaket er bundet av tariffavtalen. Dersom arbeidsgiver/ transportforetaket ikke er bundet av tariffavtalen, gjelder Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei («forskriften»).

Tariffavtalen har et helt annet lønnssystem i forhold til forskriften, der det kun fastsettes en minstesats for «arbeidstid» i direktivet 2002/15/EF sin forstand, dvs. utelukkende for «kjøring» og «annet arbeid». Lønnsplikt for «hvileperioder» og «tilgjengelighetstid» foreligger etter forskriften ikke.

Sjåfører som kjører langtransport har etter tariffavtalen krav på lønn for samtlige timer de står til disposisjon for arbeidsgiver, men timesatsen er betydelig lavere. Her opererer man med én sats for såkalt produktiv tid (som er lavere enn minstesatsen etter forskriften) og en enda lavere sats for såkalt passiv tid.

Tariffavtalen gir langdistanse sjåfører tilsynelatende vesentlig bedre lønnsvilkår, men de kommer neppe særlig bedre ut mht. timelønn enn det minstelønnssatsen i forskriften legger opp til. Godssjåfører får fremdeles ikke krav på verdig lønn for all tid de står til disposisjon for arbeidsgiver (m.a.o. all tid som tilbringes på sjåførenes hovedarbeidsplass – i førerhuset)Sluttsummen på utregningen av lønn blir omtrent den samme, uansett om utregning foretas etter forskriften eller tariffavtalen. Når alt kommer til alt venter sjåfører i realiteten gratis også etter tariffavtalen, eller rettere sagt – nesten gratis.

Lønnsbestemmelser for langtransport, jf tariffavtalen Del 3 – §8, i korte trekk:

Langtransportdelen er en mistelønnsavtale. §8.1 fastslår at «[s]jåførene lønnes med sats for produktiv tid fra arbeidsdagens start og til arbeidsdagens avslutning, inklusiv tilgjengelighetstid og pauser. I tiden mellom arbeidsdagens slutt og oppstart av neste arbeidsdag lønnes sjåføren med sats for passiv tid.»

Både «kjøring», «annet arbeid», «hvileperioder» og «tilgjengelighetstid» er å anse som produktiv tid. For en sjåfør som er på tur vil den produktive tiden derfor være tiden fra han starter kjøringen til han parkerer bilen og avslutter arbeidsdagen.

Av tariffavtalens §8.2. og §8.3. fremgår flg.:

Produktiv tid lønnes med kr 115,41 per time (sammenlign med minstesatsen på kr 185,50, jf forskriften).

Passiv tid lønnes med 43 % av satsen for produktiv tid, dvs. kr 49,6 per time (sammenlign med minstesatsen på kr 0, jf forskriften).

(Til sammenligning skal renholdere ha en lønn på minst kr 196,04 timen, faglærte byggearbeide – minst kr 220 timen, ansatte i overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter – minst kr 175,47 timen.)

Langtransportsjåføren har videre krav på ubekvemstillegg som skal betales kun for arbeidede timer, jf tariffavtalen 8.5 jf §3.5. Disse tilleggene vil normalt være på hhv. 25 og 40 %, alt etter når det arbeides, og skal legges på satsen for produktiv tid.

Langtransportsjåføren har videre krav på fagbrevtillegg på kr 9 per time som (i likhet med ubekvemstillegg) skal betales kun for arbeidede timer, jf tariffavtalen §8.4.

Langtransportsjåføren har videre krav på overtidsgodtgjørelse, jf tariffavtalen §8.6.: «For overtid betales fra første time, et tillegg på 100 % av produktiv sats og 50 % av sats for passiv tid. Dette utbetales i tillegg til ordinær lønn for produktiv sats.»

Lønnsbestemmelser for nærtransport, jf tariffavtalen Del 3 – §7, i korte trekk:

Nærtransportdelen er også en mistelønnsavtale og har et rendyrket minstelønnssystem for nærtransporten, med tre ulike ansiennitetstrinn, jf §7.1:

Minstelønnssystemet for nærtransport sjåfører fastsetter dermed et gulv som ingen kan lønnes under. Lønnssatsen gjelder imidlertid 163 «timer» per måned og 37,5 «timer» per uke. Hvordan begrepet «time» skal tolkes for nærtransport sjåførene sin del, er ikke presisert nærmere i tariffavtalen. Ordlyden i §7 sier nemlig ikke noe om hvorvidt «hvileperioder» og «tilgjengelighetstid» er å anse som «arbeidstid» og hvorvidt lønnssystemet utgjør et avvik fra arbeidstidsbregerepet slik det skal tolkes etter direktiv 2002/15/EF («direktiv»). Det bør nevnes at §2 i tariffavtalen har bestemmelser om arbeidstid, men sier ikke noe om hvordan begrepet «arbeidstid» er å forstå etter tariffavtalen.

Forholdet til direktivet er ikke omtalt i tariffavtalen i det hele tatt. Tariffavtalen gjelder derfor ved siden av direktivet. Når tariffavtalen ikke har bedre bestemmelser om forståelsen av begrepet «arbeidstid», skal direktivets regler legges til grunn. «Hvileperioder» og «tilgjengelighetstid» er ikke å anse som «arbeidstid» etter direktivet.

Ordlyden i tariffavtalen §7 om at lønnsbestemmelsene for nærtransport «gjelder all kjøring som begynner ved og er planlagt avsluttet ved stasjoneringsstedet og som er uten overnatting» gjør ikke reglen klarere.

Hvordan er lønnssystemet for nærtransport sjåfører å forstå da? Gjelder den faste månedslønna kun «kjøring» og «annet arbeid» (jf arbeidstidsbegrepet i direktivet) eller kun «kjøring» (jf ordyden i tariffavtalen)? Hva om sjåføren grunnet dårlig logistikk blir tvunget til å avholde betydelige tilgjengelighets- og hvileperioder, slik at han ikke oppnår 163 «timers» arbeidstid? Skal han i et slikt tilfelle ha tilsvarende mindre i månedslønn? Tariffavtalen er taus om dette. Det skapes dermed gråsoner og økt mulighet for misbruk.

Det skal sies at nærtransport sjåføren også har krav på fagbrevtillegg på kr 9 per time, jf tariffavtalen §7.2.

Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.