Sjåførenes hovedarbeidsplass er førerhuset og det er der de utfører jobben sin som er å kjøre lastebilen. Det er ikke tillatt å føre kjøretøy uten at eget sjåførkort er satt inn i digital fartsskriver.
Alle aktiviteter må registreres evt. etterregistreres i fartsskriveren, herunder aktiviteter som utføres utenfor førerhuset. Det finnes kun fire alternativer for registrering av sjåførenes aktiviteter i fartsskriveren:
Alle aktiviteter som registreres i fartsskriveren, vises med nøyaktige tidspunkt. Opplysningene registreres i form av såkalte fartsskriverdata.
Godssjåfører er yrkessjåfører og har i kraft av sin yrkeskompetanse et selvstendig ansvar for korrekt registrering av opplysninger, av hensyn til en effektiv håndheving av regelverket, men først og fremst av hensyn til trafikksikkerhet.
Transportselskap kan ikke velge andre former for registrering av sjåførenes aktiviteter og arbeidstid, som et alternativ til registering av opplysninger i fartsskriveren. Det er selvsagt anledning til å føre timelister i tillegg, slik det er vanlig praksis i mange andre bransjer. Samtidig bør man ha i bakhodet at evt. manuell timeføring skal avspeile data som er registrert i fartsskrivere. I motsatt tilfelle vil det foreligge to motstridende dokumentsett.
Annen dokumentasjon som substitutt for fartsskriverdata må bare brukes i unntakstilfeller og kun der det foreligger objektive hindringer for registrering av opplysninger i fartsskriveren, f. eks. tekniske årsaker. Fartsskriverdata er derfor den mest presise og den mest pålitelige kilden til sjåførenes arbeidstid. Fartsskriverdata har etter EU-/EØS-rett uansett alltid forrang foran annen dokumentasjon.
I transportsektoren fyller fartsskriverdata kravet til registrering av arbeidstiden. Dette fremgår av forordning om fartsskriver (forordning 165/2014), forarbeidene til forordningen mv. Når hele regelverket som regulerer godssjåførenes arbeidstid er innlemmet i norsk rett, er den ingen grunn til å tolke det annerledes i Norge.
Ettersom fartsskriverdata fyller kravet til registrering av arbeidstiden og uansett har forrang foran annen dokumentasjon, fremstår manuelle timelister derfor som overflødig dokumentasjon. Norske myndigheter stiller heller ikke krav om manuell registrering av arbeidstiden og arbeidsgiver står fritt til å velge andre registreringssystemer. Dette fremgår også på Arbeidstilsynets hjemmesider: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidstid/registrering-av-arbeidstid/
Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no
Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.