Godssjåfører har lovfestet krav på minstelønn.
Kravet på minstelønn relaterer seg imidlertid utelukkende til aktiviteter som regnes som «arbeidstid». Lønnsplikt foreligger nærmere bestemt kun for «arbeidstid» i direktivet 2002/15/EF sin forstand, dvs. for aktiviteter som er registrert i fartsskriveren under tegnene «hjul» og «hamre». Lønnsplikt for hvilepauser (registrert i fartsskriveren under tegnet «seng» evt. «stol») og de tilgjengelighetstid (registrert i fartsskriveren under tegnet «firkant med strek over») foreligger ikke. Arbeidsgiver kan velge å betale alle timene sjåføren har vært på sin arbeidsplass, men plikter ikke.
Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei §3 fastslår at «[arbeidstaker] (…) skal minst ha en lønn per time på kroner 185,50. Satsen gjelder fra og med 01.07.21 og er gjenstand for periodevis regulering.
Tillegg for kveld, natt og helg? Ikke lovregulert.
Verken arbeidsmiljøloven eller Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei §3 fastsetter tillegg for kveld, natt og helg. Tillegg for kveld, natt og helg er derfor ikke noe man har krav på etter lov eller forskrift. Dette må evt. fremgå av arbeidsavtalen.
Det er grunn til å nevne at Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport §17 har bestemmelse om godtgjørelse for nattarbeid som sier flg.: «Godtgjørelse for nattarbeid må ikke være av en slik art at trafikksikkerheten settes i fare.» Bestemmelsen er imidlertid så vidt uklar at den ikke kan anses å gi ubetinget rett til betaling utover minste timelønn og evt. overtidstillegg.
Godssjåfører har derimot en ubetinget rett til overtidstillegg.
Alminnelig arbeidstid må etter Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport §8 ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenliknbart turnusarbeid mv. er ukentlig grense noe lavere: 38 timer i løpet av sju dager. Dersom arbeidstaker arbeider utover disse grensene for den alminnelige arbeidstid, skal det overskytende regnes som overtidsarbeid.
Det er grunn til å minne her om at direktiv 2002/15/EF opererer med et autonomt begrep «arbeidstid» og at arbeidsmiljølovens definisjon av «arbeidstid» ikke får anvendelse, jf arbeidsmiljøloven §10-1. I beregning av alminnelig arbeidstid og evt. overtid skal det derfor kun medtas perioder som regnes som «arbeidstid» i direktivets forstand. Hvilepauser (registrert i fartsskriveren under tegnet «seng» evt. «stol») og tilgjengelighetstid (registrert i fartsskriveren under tegnet «firkant med strek over») skal følgelig ikke tas med i beregningen.
Overtidstillegget skal være på minst 40%, jf arbeidsmiljøloven §10-6 (11).
Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no
Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.