I den senere tid har det vært mye snakk om østeuropeiske transportselskap som er etablert i Norge, underbetaling av utenlandske sjåfører og sosial dumping.
Før man skal snakke om underbetaling og sosial dumping, bør man – mener jeg – først ta en titt på regelverket som regulerer godssjåførenes arbeidstid. Jeg vil hevde at regelverket har vesentlige hull. Å gjøre østeuropeiske transportselskap til syndebukk er derfor ikke riktig. De har vel ingen grunn til å betvile at EUs lovgivende organ vedtar rimelige og rettferdige lover?
Norsk transport, herunder godssjåførenes arbeidstid, er – som kanskje kjent – regulert gjennom omfattende EU-regelverk som gjelder i hele EØS-området og som er implementert i norsk lovverk.
Godssjåfører har etter dette regelverket ikke krav på lønn for hele arbeidsskiftet, dvs. for hele perioden fra sjåføren setter inn sitt kort i fartsskriveren og til det tas ut ifm. avslutning av arbeidsdagen.
Godssjåfører har kun krav på lønn for «arbeidstid». Godssjåførenes arbeidstid omfatter ikke hvilepauser (perioder registrert i fartsskriveren under tegnet «seng» evt. «stol») og de perioder sjåføren er tilgjengelig (perioder registrert i fartsskriveren under tegnet «firkant med strek over»). Betydelige perioder der den enkelte sjåføren i realiteten står til disposisjon for sin arbeidsgiver, herunder lovpålagte pauser, faller dermed ut.
Godsjåfører kan derfor ikke gjøre lønnskrav gjeldende for periodene som er registrert i fartsskriveren som «seng» evt. «stol» og «firkant med strek over». Transportselskap kan velge å betale for disse periodene, men plikter ikke.
De europeiske reglene om sjåførenes arbeidstid innebærer dermed et markant avvik fra arbeidsmiljølovens definisjon av «arbeidstid» (som innebærer at all tid hvor arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, skal regnes som arbeidstid), jf arbeidsmiljøloven §10-1 (1).
EU-/EØS-reglene gir på denne bakgrunn et svært urimelig resultat. Det er ja sjelden man anvender lover som oppleves som lite balanserte og lite rettferdige. Samtidig er det liten grunn til å mene at EUs lovgivende organer vedtar lover og regler som skal stride mot den alminnelige rettferdighetssansen. Det er uansett et paradoks at norske myndigheter som er så opptatt av rettferdige lønnsvilkår, ikke har sørget for å innføre særregler med sikte på å bedre norske godssjåførers arbeidsvilkår.
Enn så lenge må norske godssjåfører derfor fortsette å arbeide under de felleseuropeiske arbeidsvilkårene, herunder stå til arbeidsgivers disposisjon uten å kunne kreve lønn for forholdsvis lange perioder. Samtidig beholder transportselskap lovlig adgang til å spare penger, på godssjåførenes bekostning.
Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no
Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.